- ditt ungdomslag i Ålesund!

Velkommen til

FASTELAVNSHELG på Høgda 13.-15. februar

Helga før vinterferien samles vi til stor familiehelg på Høgda, hytta til ungdomslaget som ligger på Eikenosen på Emblemsfjellet.

Kort varsel og kort påmeldingsfrist! Send påmelding med kontaktnavn og antall barn/voksne på sms til 90958013 innen søndag 8. februar.

Velkommen til Fastelavns-helg på Høgda!

Dette bør du ha med deg:
Gode klær til utebruk - termodress/regndress, støvler, klesbytte når du må bytte våte klær, innesko, håndklær, toalettsaker, laken, putetrekk, sovepose, hodelykt/lommelykt, lørdagsgodteri til felles skål.
 
Ta gjerne med familiespill! PC og dataspill er ikke ønskelig!
 
HUSK INSTRUMENT DEN SOM HAR!
 
Alle MÅ ha med tørrmat til felles borddekking: brød, pålegg, drikke. Pga. feil med vanntilførselen, kan vi ikke drikke vannet på hytta uten å koke det. Ta derfor med drikkevann. Arrangementskomiteen kjøper inn spaghetti og kjøttdeig til middag lørdag kveld. Alle betaler kr 50 inkl. felles mat, overnatting og innkjøpt materiell til aktiviteter.
 
PROGRAM:
FREDAG:   Hytta åpnes kl. 18:00 - ingen faste aktiviteter. Hyttekos med peis og hyggelig samvær!
 
LØRDAG:  
10:00 -11:00  Frokost 
11:00 - 14:00   UTETID (bygge i snøen, ake, gå på ski m.m.)
14:00 - 15:00   Lunch
15:00 - 16:00   Felespeling og litt dansing
16:00 - 16:30   Dansing og litt felespeling
16:30 - 19:00   Fastelavns-aktivitet
19:00 - 20:00   Middag - spaghetti
Familiehygge
 
SØNDAG:
10:00 -11:00  Frokost 
Vi rydder og pakker - Heimreise når det passer!
 
HUSK Å MELDE DEG PÅ INNEN FRISTEN!
nb! Veien opp til Eikenosen er brøytet vinterstid, men fra parkeringsplassen og opp til hytta, må vi regne med å bruke føttene. 
 
Avkjørsel fra hovedveien RV60 er merket til Eikenos, til venstre rett før Kiwi på Flisnes når du kommer fra byen. Veien er bratt og smal - kjør forsiktig!
 
 

Fastelavnsboller slik barna vil ha dem

Fakta om fastelavn

Søndag 15. februar er det fastelavnssøndag og tid for fastelavnsris og fylte boller. Men vet du hvorfor vi feirer fastelavn?

Fra 1500-tallet og helt fram til vårt århundre har fastelavn vært en fest for alle. Fra gammelt av var det spesielt de voksne som fikk slå seg løs, men i dag er festen blitt til en familiebegivenhet. I Norge har vi tradisjon med fastelavnsris og fylte boller. Ikke langt fra våre landegrenser er fastelavn en mye større begivenhet. Danskene har fastelavnsfester med både utkledninger, festleker for både barn og voksne, sanger og mye godt på bordet.

Kvelden før fasten

Ordet fastelavn stammer fra det tyske ordet Fasten-Abend, og betyr kvelden før fasten. Dette var opprinnelig en tre-dagers festperiode, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og askeonsdag. I tillegg til disse, så kjenner vi også til uttrykket feit-tirsdag som en del av fastelavn. Fasten regnes fra askeonsdag til påskelørdag, og påskedagen er lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Vårjevndøgn er 21. mars, men fordi tiden for fullmåne varierer, faller påsken på forskjellig tid hvert år. Fastelavnssøndag ble også kalt fleskesøndag, og var dagen for fråtsing. Her hører en at skikken var at en skulle spise 9 ganger i hvert hjørne av stua, for dette skulle gi mat hele resten av året. Flesk og feit suppe med melboller var måltidet.

Det at vi i dag spiser fastelavnsboller er rester av denne gamle skikken. Fastelavnsboller er ekstra gode boller som skal fylles med noe godt, som f.eks. syltetøy og/ eller mye krem, eller med mandelfyll. Å bake fastelavnsboller var først et velstandsfenomen i byene. På landsbygda i Norge hører vi først om dette i begynnelsen av dette århundre. 

Fastelavnsriset

Kanskje den mest kjente av de gamle fastelavnsskikkene som har overlevd til vår tid, er fastelavnsriset. Allerede før Norge ble kristnet, var det knyttet overtro til bjerkeriset. Man mente da at bjerkeris som ennå ikke hadde fått blader på, hadde fruktbarhetens kraft i seg. Marker, kyr og mennesker ble riset for å sikre et fruktbart år. 

Det var spesielt unge jenter og barnløse som fikk smake riset. Når en ung mann møtte en ung jente på veien, slo han henne med riset. Det var også en utbredt skikk blant kjærester å rise hverandre, og det var barnas spesielle rett å få lov til å piske de voksne våkne om morgenen. Prisen for risningen var alltid en bolle - derav tradisjonen med fastelavnsboller.

I dag har Den Norske Sanitetsforening tatt opp tradisjonen med fastelavnsriset, og selger ris som er pyntet med fjær i flotte farger. Pengene som kommer inn ved dette salget, blir brukt til å hjelpe gamle og syke.

(Artikkelen er kopiert fra hjemmesiden til Opplysningskontoret for meieriprodukter www.melk.no) 

| Mer++